tirsdag 9. august 2011

Gaver fra sønnen

Mellomste sønnen skal flytte ut. Han begynner på høyskole i Gjøvik. Eldstemann har flyttet for lengst, men han bor bare et steinkast unna, mens minsten skal begynne 2 året på videregående, så han blir boende hjemme en stund til. Det er rart når det blir stille i huset. Jeg har jo vært vant til å stelle og stulle, lage middag, passe på, mase, vekke...også blir det nesten helt stille. Minsten har fått seg kjæreste og er lite hjemme...og når mannen er på jobb, sitter jeg her da! Hadde så mange planer, trodde jeg. Skulle kose meg når de flyttet ut. Nå er jeg bare vemodig og trist! Men, jeg er glad for at de kom inn på skoler, at de tenker på fremtiden sin og tar ansvar. Jeg har nok vært veldig hønemor ja, merker det nå;) Mellomste'n som skal flytte har vært på 2 ukers ferie, og kom hjem med gaver til mamma:)Et søtt lys som jeg selvfølgelig ikke skal tenne på. Han vet jo at jeg er helt tussete etter katter, hihi. Også fikk jeg denne tagsen.(Han vet hva slags smak jeg har;) I dag blir det mye pakking, for i morgen går første flyttelasset. Det er bare en drøy times kjøring herfra til Gjøvik, da.... Ha en toppers dag, alle sammen!

3 kommentarer:

  1. Så koselige gaver.....rett fra hjertet <3
    Det er flott at de unge kommer inn på skole så de får seg en utdannelse.
    Og han bor jo ikke SÅ langt borte da. Jeg har en datter som studerte til psykolog i Bergen og har begynt å jobbe der. Det er litt langt.....
    Men så er det SÅ kjekt når hun kommer hjem på besøk :)
    Ha en flott dag, Eli.
    Klem :)

    SvarSlett
  2. Så herlige gaver. Koselig når ungene legger sjel i gavene. Det varme ett mammahjerte masse :-)
    Kjenner de følelsene. Mine to eldste ha flyttet ut, Jeg har også misten hjemme, så lenge det varer. han er i jobb, men har etter militæret gått arbeidsledig en stund. Selv om han har fagbrev, så er det ikke alltid enkelt å få jobb. Men nå er han heldigvis i jobb, selv om det ikke er den han ønsker seg mest.Det er vel sikkert bare et spørsmål om tid hvor lenge han er hjemme.
    jeg har funnet ut at jeg har et ekstra omsorgs-gen.. Passer ikke til å ikke ha noen å stelle for.. hihi.. så nå er det bikkja og katten som får merke det genet...Det tar tid, men etterhvert så lærer man seg å nyt litt stillhet, selv om jeg gjerne skulle hatt de rundt meg alle sammen.
    Ha en fin dag, og tenk på deg selv og helsen din i all pakkingen. Klem

    SvarSlett
  3. Takk begge to! Da føler jeg meg ikke så aleine med det ekstra genet mitt lenger, hehe:)Jeg skal hverken pakke eller bære, bare kjøre i flyttinga, og det skal jeg klare:))

    SvarSlett